| slaskrad | ||||
2001/06/25
Sten Inge Jørgensen; Hva skjedde i Göteborg?, Morgenbladet 22.06.01
For de aller fleste deltakerne var følelsen av å være med på noe historisk like fremtredende som misnøyen med voldelige demonstranter og politi under EUs toppmøte i Göteborg. Jeg ankom Göteborg torsdag ettermiddag, for sent til «verdensrekorden i mooning» mot USAs president George W. Bush, men tidsnok til Falun Gongs kveldsøkt. Hundrevis av gulkledde mennesker, de fleste av kinesisk opprinnelse, vandret rundt i byens gater som levende symboler på den spesielle energien som hadde konsentrert seg i den ellers så anonyme skandinaviske byen. De delte ut flygeblad, som reklamerte for «en kultiveringsmetode for kropp og sjel» som blant annet «fremmer etikk og moral, passer alle aldrer, overskrider kultur- og raseskiller» og ikke minst er gratis. Hvor mange de klarte å verve i løpet av de fire dagene da mellom 20.000 og 25.000 aktivister fra hele Europa besøkte byen vites ikke, men deres budskap understreket med all tydelighet at Göteborg nå var sentrum for de store ord og de gode intensjoner. Dersom alle aktivistene som deltok i demonstrasjonstogene hadde fått gjennomslag for sine krav, ville vi hatt full sysselsetting, åpne grenser for innvandrere fra hele verden, bærekraftig utvikling, full gjeldssletting for u-landene, kontroll over markedskreftene, nedlegging av militæret, ingen rasisme, full likestilling, etc. Dette er ingen ironisk innfallsvinkel, om noen skulle tro det. Flere jeg snakket med var overbeviste om at vi nå var vitne til en massemobilisering som ikke har eksistert siden 1968. Morten Strøksnes; Rikets tilstand, Morgenbladet 22.06.01 Fornuften fikk ikke tatt noen gisler i Gøteborg. Istedenfor gav toppmøtet, med migrerende horder av mobile vulgus som skapte kaos og utfordret voldsmonopolet i det man skulle tro var et synkende og degenerert imperium, assosiasjoner til Romerrikets siste dager. Jürgen Habermas må ha gremmet seg. For det den tyske filosofen kaller kommunikativ fornuft der man innenfor politikken lar argumentene kjempe mot hverandre innenfor en formalisert og institusjonalisert arena helt til det beste vinner er ikke det Gøteborg vil bli husket for. Erling Fossen; Sten Inge Jørgensen, Morgenbladet 22.06.01 Det var artig å være på EU-toppmøtet i Göteborg. Bedre underholdning enn på Roskildefestivalen. Men det blir ingen politisk revolusjon av at unge aktivister clasher med politiet. Til det er metodene for anale og den politiske energien for sliten. En gruppe med velfødd europeisk middelklasseungdom har ikke den samme troverdighet som det utmagrede filleproletariatet i de fleste europeiske industribyene på 1800-tallet. At de bruker de samme politiske virkemidlene kan ikke påkalle annet enn forlegne smil. Selv å stå på Vasaplatsen og se svensk politi veive rundt med gunnerne sine blir bare surrealistisk. Hva er det aktivistene slåss for? Hva er det politiet er redde for? Det er ingen revolusjon som er nært forestående. I Göteborg var det ingen Lenin som anførte de sultne massene. Ingen gruppe mennesker som et eneste sekund trodde at deres aksjoner vil føre til seier og det klasseløse samfunnet. Utenom de hardbarka aksjonistene var det også mange forvirra kidz som var samlet for å dope, drekke og sjekke damer ved å kaste brostein. Det politiske budskapet til aktivistene var syltynt. Slogans som «Ein-zwei-drei, fuck the nazipolizei» og «fuck capitalism» er mindre treffende enn slagordene til gatesmarte barn i Oslo indre by. 2001/06/21
Fritz C. Holte; Det alternative systemet, Egen nettside
I denne artikkelen prøver jeg å finne fram til et økonomisk system som gjør det mulig å unngå flest mulig av de negative trekkene i den framtiden Holdenutvalget beskriver. På min hjemmeside har jeg hittil først og fremst vært opptatt av problemer fri flyt av kapital kan skape. I denne artikkelen beskjeftiger jeg meg også mye med problemer frihandel kan skape. Artikkelen vil sikkert ikke føre til at alle leserne blir tilhengere av det systemet jeg kaller "Det alternative økonomiske systemet". Men jeg håper at jeg får flest mulig av dem med på at drøftinger av den typen artikkelen er et eksempel på, er viktige av følgende grunn: Det er ikke tilstrekkelig at mange roper "Bort med den internasjonale markedsliberalismen". Å gjøre det, kan nok være en begynnelse i forsøk på få en akseptabel framtid. Men hvis forsøket skal bli vellykket, må vi finne fram til hva vi vil sette i stedet for Den internasjonale markedsliberalismen. Slik jeg ser det, et oppgaven å finne et system som bl.a. oppfyller disse kravene: Vi må unngå de negative sidene ved internasjonal markedsliberalisme. Vi må unngå at levestandarden blir mye lavere enn nå. Derfor må vi ha en betydelig internasjonal arbeidsdeling. Denne artikkelen kan betraktes som et bidrag i arbeidet med å finne et slikt økonomisk system.
John Vidal and Charlotte Denny; Cyber war declared on World Bank, The Guardian 20.06.01
Protesters threatened last night to use "cyber sit-ins" to derail a high-profile development conference organised by the World Bank, after the Washington-based body announced it would hold the conference online to avoid demonstrations. The bank is the latest casualty of the increasingly violent climate surrounding international summits since protesters disrupted global trade talks in Seattle at the end of 1999. It decided to hold its annual conference on development economics on the internet after thousands of protesters threatened to descend next week on Barcelona, the original venue. 2001/06/19
Leno tatt av strømmen, Aftenposten 18.06.01
California sliter med strømmangel, og alle blir bedt om å ta i et tak. TV-kjendisen Jay Lenos populære prateprogram tar konsekvensen av dette, og vil kjøre en sending nesten uten strøm. 2001/06/18
B. Kite; Free Trade? Someone Always Has to Pay (commentary), BusinessWeek 02.05.01
From Seattle's riots to the Quebec protests, not even the thickest cloud of tear gas can obscure the truth that globalism can hurt workers. Oslodemonstranter reiste i dag mannsterke til Göteborg for å aksjonere mot George W. Bush og EU-toppmøtet. De er forberedt på bråk. 2000 svenske politifolk er rustet til tennene for å møte demonstranter som strømmer til fra hele verden. I Sverige frykter man voldsomme gateopptøyer i dagene som kommer. 25.000 mennesker danset, hoppet og toget seg gjennom Gøteborgs gater lørdag formiddag i den største demonstrasjonen i byen på mange tiår. Etter nedtur og gateslag fredag formiddag, ble de to store demonstrasjonene fredag kveld og lørdag formiddag et bevis på at den folkelige og ikkevoldelige EU-motstanden ikke lar seg stoppe. For de tusenvis av fredelige demonstranter som hadde tatt seg til Gøteborg var det viktig å komme fram med sine budskap i de fredelige massemønstringene mot EU som har vært planlagt i månedsvis. Ambulansesirenene uler, politihestene klaprer forbi en gjeng ungdommer som fortvilet prøver å dytte brosteinen på plass i gaten igjen. Men barrikadert bak murer av stålcontainere går EU-toppmøtet sin gang. Etter demonstrasjonen kommer selvsagt debatten etterpå: Voldsbruken i Göteborg kan bli brukt til å hindre alle demonstrasjoner mot EUs møter, frykter norske EU-motstandere. - Volden kan vise seg nyttig for EU-eliten, som kan fjerne seg mer fra folket og sørge for å møtes i ro og fred uten å tillate noen form for demonstrasjoner, sier ungdomspolitikere på venstresiden og Nei til EU. Det var blåmandag i Nei til EU og den norske Göteborgaksjonen mandag, selv om aksjonen er fornøyd med at mer enn 1.000 nordmenn dro til Göteborg for å delta i fredelige demonstrasjoner i helga. Aksjonslederne må konstatere at voldelige demonstranter og et politi som mistet kontrollen nok en gang fjernet nesten all oppmerksomhet fra et internasjonalt toppmøtes politiske hovedsaker. - Det skal ikke mer enn 50 galninger til for å ta all oppmerksomheten, blir det sagt med et sukk. Etter Gøteborg er det på høy tid å starte diskusjonen om hvordan voldsromantikernes innflytelse kan reduseres under store internasjonale demonstrasjoner. Svensk politi skjøt med skarpt mot demonstrantene i Gøteborg i helgen. En svensk 19-åring kunne ha møtt døden som offer for politiets kuler. Voldelige innslag har etter hvert blitt uungåelig i store internasjonale demonstrasjoner. Likevel er det helt avgjørende at statens voldsmakt opptrer til det ytterste korrekt og med måtehold i slike situasjoner. I en diskusjon på debattstedet KK-forum på nettet, har skribenten Oddmund Garvik, selv bosatt i Frankrike, et viktig poeng når han understreker at det er dette som gjør det mulig å skille for eksempel Sverige og Norge fra en «bananrepublikk». Når det svenske politiet i helgen kastet brostein og løsnet skudd mot demonstranter, er det et åpenbart brudd på spillereglene i demokratiske samfunn. De ansvarlige i det svenske politiet og politmannen som skjøt må derfor dømmes og straffes. Diskusjonen om voldsbruk i demonstrasjoner splitter motkreftene mot EU. Venstresiden er i etterkant av Gøteborgtoppmøtet samstemt i kritikken mot politiets brutale framferd. Men diskusjonen om det er riktig å ty til vold og steinkasting tilbake, vil i tiden som kommer bølge høyt i aktivistmiljøene. Enkelte vil ikke nekte demonstranter å kaste stein på politiet hvis politiet angriper, mens andre har en konsekvent ikkevoldslinje. Denne helgen har Sverige opplevd en brutalitet fra politiet uten sidestykke i svensk historie, hevder Vänsterpartiet. De anklager politiet for brudd på Grunnloven. Det hele startet torsdag formiddag da politiet stormet Hvitfeldtska skole i Gøteborg. Flere hundre demonstranter ble holdt innestengt. Rundt 400 demonstranter ble kollektivt arrestert fordi politiet mente de tilhørte en gruppe som kunne utføre ulovligheter. 2001/06/12
Elin Lønnå; Politiet i gang med arrestasjoner, Klassekampen 13.06.2001
I går morges arresterte politiet 50 fredelige demonstranter som hadde satt opp telt utenfor lokalene for toppmøtet. Rundt 60 demonstranter for Göteborgs Icke-vålds nätverk hadde satt opp en teltleir på en gressplen utenfor Svenska Mässan, der EU-toppene skal samles fredag og lørdag. Da tillatelsen for teltingen gikk ut, fjernet politiet demonstrantene og arresterte rundt 50 av dem. Ifølge avisen Göteborgsposten gikk arrestasjonene fredelig for seg, men politiet måtte bære demonstrantene inn i busser for å kroppsvisitere dem og kjøre dem i avhør. - Det har gått rolig og fornuftig for seg, sier Gerg Brantlid i politiets kontaktgruppe for EU-toppmøtet til Aftonbladet. En av demonstrantene, Elisabeth Ahlin, uttalte at politiets oppførsel i opprenskingsaksjonen var opprørende.
Berge Furres appell på ATTACs stiftelsesmøte i Folkets hus i Oslo 31. mai 2001.
Dersom det var tillate for kvinner å selja sine nyfødde babyar på ein marknad, kunne vi løysa mange problem. Vi kunne avvikla barnevernet. Tilbod og etterspurnad – fri handel med babyar - ville spara det offentlege for tunge bører. Vi ville få ein billegare velferdstat. Det ville bli færre gateborn og mindre omsorgsvikt når foreldre kunne kvitta seg med born dei ikkje brydde seg med. Barnlause kunne lettare skaffa seg born til ein overkomeleg pris. Abortproblemet ville bli løyst: Å fullføra svangerskapet ville gje god forteneste. Dette er ingen spøk. Det er nyliberal tenking. Det står å lesa i litteratur frå Chicagoskulen, nyliberale elevar av Milton Friedman – ein av skaparane av den økonomiske ideologi som rir verda idag: Får marknadskreftene falda seg ut i fridom, får vi ei verd – med same sjanse for alle til suksess. .. vi skal ikkje sitja i komitear med dei mektige og forma fine setningar som løyner rovdyrgliset. Vi skal gjenreisa den grasrot som statar og styremakter har mista. Vi skal gå ut på gatene og visa at vi er mange. Vi skal ta nattesvevnen frå dei som trur at marknadsmakta er trygg. Vi skal vinna tilbake det tapte – vinna tilbake prinsessa frå klørne til det svarte trollet!
Litt om politikerfruenes rolle, som kanskje sier noe om avpolitisering av politikken, "amerikanisering" av mediabildet og/eller ståa til kvinnekampen...
Roald Helgheim; Det politiske kvarter, Dag og Tid nr. 17, 26. april 2001 Å vakne opp til det politiske kvarteret i morgonradioen kan by på sjokkerande opplevingar. Her om dagen starta det med ein fersk gallup. Tilfellet ville at Ap hadde gått ned, og partisekretær Torsvik sa at enno er det lenge att til valet, og no om dagen tenkjer folk mest på at det snart er ferie. Kvifor det momentet skulle ramme akkurat det partiet mest, vart ho aldri spurt om. I staden kom det vanlege lirumlarum av politikarkommentarar, med ein inkjeseiande valforskar attåt. Det var då dei svitsja over på om det er så at kona til statsministeren har byrja å spele ei politisk rolle, ettersom ho under statsbesøket i India viste seg stadig oftare ved mannen si side! Eg kunne nesten sjå dei bekymra uttrykka til kommentatorane, mellom dei ein Geelmuyden Kiese-rådgjevar som meinte Stoltenberg-frua si rolle var å kaste glans over mannen, og gjekk ho lenger enn det, var det fare på ferde. Til og med valforskaren meinte noko om saka, endå det er ukjent for meg at han har forskarkompetanse på rolla til politiske ektefellar. Eg trudde knapt mine eigne øyre. Det var då eg byrja å tenkje på Fru Mao.
Johan Brox; - Attac: Ja, takk!, Dag og Tid nr. 22, torsdag 31. mai 2001
I dag blir Attac stifta på Folkets Hus i Oslo, og professor i sosialøkonomi Fritz Holte, er mellom dei som ønskjer den nye rørsla velkomen til Noreg. Til no har han følgt Attac frå sidelina, men han skal ut av skapet.
Max Smetannikov; The New Russian Revolution, Interactive Week June 7, 2001
In the city of Novosibirsk in Siberia's Ural Mountains, rent hovers at just $30 per month. Cell phone service is so cheap that some Muscovites get their plans there, then pay roaming charges to use their service at home. India is still by far the reigning offshore software development superpower, having sold $6 billion worth of such services in 2000. But a growing number of nations with good technical schools and a propensity toward entrepreneurialism have laid their eyes on that cash. Russia, with some 100 companies like Plesk, joins countries such as Australia, China, the Czech Republic, Ireland, Israel and the Philippines in this expanding field.
Stian Bromark; Et nytt ideologisk paradigmeskifte?, Ny Tid 01.06.01
Venstresiden har våknet, skal vi tro Bim Clinell i boka om Attac. «Men den kalde krigens slutt mista dei rikaste hemningane og vi på venstrekanten mista språket», skriver Berge Furre i forordet til den norske utgaven av boka «Attac - grasrotas opprør mot markedet» av svenske Bim Clinell. I et langt perspektiv er det kanskje ikke snakk om lange stunden, men for venstresidens aktører har det vært snakk om en evighet. På 1990-tallet mistet store deler av verden sin motkraft, og de aktørene som stod steile, mistet enten sitt språklige fotfeste eller sparket ut i løse lufta. Det kunne naturligvis ikke vare.
Magnus E. Marsdal; OECD-statistikk avslører Høgre, Klassekampen 12.06.2001
Høgres kamp for lågare skattenivå er i praksis ein kamp for privatisering av velferd og mindre omfordeling. Dette står å lesa ut av statistikkane til OECD. Det kan høyrast ut som valkampretorikk frå Ap, men påstanden om at Høgre i praksis slåst for større klasseskilje i velferden finn god støtte i statistikk levert av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Ei samanlikning av netto sosiale utgifter i OECD-landa viser at utgiftene til helse, pensjon og andre velferdsgode ikkje går ned når skattetrykket går ned, dei blir i staden overført frå offentleg til privat finansiering. OECD-tala viser at i land med svært ulikt totalt skattetrykk går ein tilnærma lik del av brutto nasjonalproduktet (BNP) til «sosiale utgifter». Sjølv om USA er bokført med ein totalskatt på 28,5 prosent av BNP og Nederland har heile 44,5, går omlag den same delen av BNP til sosiale utgifter. Men i USA er den private delen av desse utgiftene dobbelt så stor som i Nederland, og ti gongar så stor som i Tyskland. Dermed er det ikkje innefektivitet og byråkrati, men fyrst og fremst omfordelinga som forsvinn når det totale skattetrykket går ned. Magnus E. Marsdal; Eg veit med eit land … , Klassekampen 09.06.2001 Det norske skattesystemet er som skapt for dei rike. OECD plasserer Noreg i tet når det gjeld å velta byrdane over på folk flest. OECD sine samanlikningar viser at det norske skattesystemet veltar byrdene over på folk flest, medan kapitaleigarane slepp billeg unna. Den faktiske skatten på arbeid og forbruk i Noreg ligg langt over nivået i land som USA, Japan og Storbritannia. 2001/06/11
Audun Skjervøy; Globalisering: - Attac skal famne vidt , Dag og Tid nr. 23, 7. juni 2001
Attac blir ingen tradisjonell venstresideorganisasjon, meiner Nina Drange, nyvald leiar i Attac. Kommentatorar i fleire aviser har etter skipingsmøtet prøvd å stemple Attac Noreg som ein venstresideorganisasjon. «Dersom det inntrykket festner seg når det nye styret i Attac får fastlagt profil og arbeidsform, kommer ikke den nye organisasjonen til å bli spesielt viktig. Da vil man ha enda en organisasjon på venstresiden som konkurrerer om oppmerksomhet og tid», skreiv Aslak Bonde i Aftenposten, til dømes. Nina Drange avviser påstandane om at Attac Noreg berre blir for venstreradikalarar. - Eg har inntrykk av at forsøka på å plassere Attac Noreg til venstre, dreier seg om å prøve å ufarleggjera organisasjonen, meiner ho.
Irland sa nei til Nice, samtidig som stemningen i mange av søkerlandene er negativ til EU og EU-medlemskap. Jippi!
EU-motstanden øker i øst, Aftenposten 07.06.01 Estland ligger langt fremme i køen av EUs søkerland. Men euroskeptikerne er på fremmarsj. I en fersk meningsmåling sa 59 prosent av befolkningen nei til EU.
Politi mot NOPEF-tillitsvalgte i USA, NOPEFAktuelt 05.06.01
2001/06/08
The May Day protesters are right to challenge the march of globalisation, The Independent 01 May 2001
Whatever the outcome of today's May Day demonstrations, the questions they raise are already challenging some of our assumptions about capitalism, globalisation and, indeed, participatory democracy itself. Mr Blair was quite wrong, in his speech to the London Press Club yesterday, to dismiss what he called "some spurious cause" and use words such as "idiotic". He would not have said such things had he been addressing an audience of environmentalists, but at least he has given us an insight into why his government has such a questionable record on green issues. Guy Taylor, Globalised Resistance; This hysteria shows we are winning the arguments against globalisation, The Independent 01 May 2001 The experience of Seattle proves that we can make our voices heard and we can take a stand.
Ireland rejects Nice treaty, The Guardian Friday June 8, 2001
Irish voters have rejected the European Union's Nice treaty, a blueprint for enlarging the community, the Irish government annouced today. Irish officials said final official results showed 453,000 votes against and 529,000 in favour from yesterday's referendum. Turnout was low, with one earlier report suggesting it could be just above 40%. The result was an embarrassing blow for the EU, which drew up the treaty in an effort to reshape its bureaucracy before adding as many as a dozen new members in the coming years.
Hartvig Sætra; Imperialismen som skapte nazismen, Friheten mai 2001
Anja Wendelborg Fremo ; Ydmykt angrep, Stavanger Aftenblad 06,06.01
Nina Drange fra Stavanger har vært leder av Attac Norge siden torsdag kveld. Da ble hun valgt av 700-800 frammøtte i Folkets Hus i Oslo, under stiftelsesmøte til folkebevegelsen Attac. Det som skjer nå er utrolig stort. Jeg har tatt på meg denne jobben med stor ydmykhet, sier 25-åringen. Min rolle er ikke så viktig. Poenget er å legge til rette for at lokallagene skal gjøre jobben, sier Drange.
Bård Ove Molberg; Norman, Reve og Roland: - La turbokapitalistene overta, Nettavisen 07.06.01
Økonomiguruene Victor Norman (bildet), Torger Reve og Kjell Roland synes staten burde overlate sin dominerende eierposisjon i norsk næringsliv til Kjell Inge Røkke og andre turbokapitalister. Ved utgangen av 1999 satt den norske staten på aksjer til en verdi av nesten 1.000 milliarder kroner. Verdien av private investorers aksjebeholdning ved Oslo Børs var på samme tidspunkt 426 milliarder kroner. Nå er det på tide at staten selger seg ned, mener Kjell Roland, som er sjef ved ECON senter for økonomisk analyse. Christian Bakken; Skoleeksempler og spyttslikkere, Nettavisen 07.06.01 Fremtredende norske økonomiprofessorer har den siste uken hyllet Kjell Inge Røkke. Men verdiskapning for andre enn seg selv har det vært smått med de siste årene. Salget av dypvannsdivisjonen til Aker Maritime er et skoleeksempel på verdiskapning i norsk industri, mener Kjell Inge Røkke. BI-rektor Torger Reve kunne vanskelig styre sin begeistring da Røkke entret talerstolen på Throne Holst-konferansen torsdag. "Hans karriere er som tatt ut av en amerikanske lærebok i finans", sa Reve. Fremtredende norske økonomer har den siste uken slikket Kjell Inge Røkke oppetter ryggen. Hva har egentlig Røkke fått til i Norge de siste fem årene? Kursutviklingen i Aker RGI er ikke mye å skryte av. Røkkes tilbud på 120 kroner til småaksjonærene i Aker RGI sommeren 1998, ga en samlet kursstigning på 60 prosent siden han startet kjøpene i Aker i februar 1996. Til sammenligning gikk totalindeksen drøyt 70 prosent i samme tidsrom. Ser en bort fra dypvannsselskapet som ble solgt i fjor, er resultatene i Aker Maritime begredelige. I eiendomsselskapet Avantor ligger kursen omtrent der den lå for fem år siden. Så fornøyde er hans tidligere medaksjonærer i Aker RGI og Norway Seafoods, at de har gått til rettssak mot ham. Men det kan selvfølgelig skyldes at følelsene har tatt overhånd. Investeringen i Kværner er et skoleeksempel på hvordan man skaper verdier for sine medaksjonærer. Han har lagt milliarder på bordet for en aksjepost i et selskap der han har null kontroll og null tillit til ledelsen! Tapet så langt er på mange hundre millioner kroner. Men en én ting kan man ikke ta fra Røkke. Han hadde ingenting. Nå har han fete biler, fly og yachter. Han er en tøffing som kjører 200 kilometer i timen på sjøen. Slike folk vil uansett være populære i Norge. Bård Ove Molberg; Røkke til felts mot føleri, Nettavisen 07.06.01 Milliardæren Kjell Inge Røkke synes det er for mye følelser med i spillet i deler av norsk næringsliv. - Hos oss spiller ikke følelser noen rolle, sier han. Kjell Inge Røkke er flere ganger blitt beskyldt for å opptre hensynsløst i forhold til sine medaksjonærer de ni årene han har vært aktiv eier i norsk næringsliv. I maktkampen om Kværner fikk han også de ansatte mot seg.
Christophe Aguiton; The World Belongs to us, Sand in the Wheels (n°84), ATTAC Weekly newsletter - Wednesday 06/06/01
Christophe Aguiton is presenting the situation of the world movements against corporate globalization. We have witnessed in the last two years worldwide evolutions in different countries that are leading to a new sense of international resistance and to the uprising a global proposals. World leaders are getting more and more nervous about demonstrators as they grow more and more in number but also in efficiency. Facing the challenges of corporate globalization citizens seem to be the only ones able to propose new ways and solutions. 2001/06/06
Kjersti Bjørgo; Medstrømspartiet SV, Nationen 11.03.01
SV har blitt et medstrømsparti, i alle fall globalt sett. Mens markedskreftene taper i resten av verden, går det fortsatt feil vei i Norge, mener Dag Seierstad. - Jeg har jobbet for det samme som Attac står for siden 80-tallet. Lenge har det gått feil vei. Om det nå går rett vei i verden, går det fortsatt feil vei i Norge.
Astrid Brekken; Vandana Shiva: Plyndring av dei indre koloniane, Sånn er livet, NRK P2, 4. juni 2001
Dei multinasjonale piratane tek patent på liv, innbiller seg at det kjemiske jordbruket har ei framtid, og plyndrar Indias og andre tredje lands arvesølv: det store mangfaldet i naturen. Indiske Vandana Shiva er ei verdskjent talskvinne for alternativ utvikling, inspirert av Gandhi. I land som India ser ho naturens mangfald og småbøndene som kjernen i denne utviklinga. - Thou shalt have no other identity or morality except that of being consumers on the global marketplace. To consume is to be.
Mona Askerød; - Attac er nødvendig, Nationen 31.05.01
- Attac trengs som pressgruppe, sier journalist og forfatter Bim Clinell, som har skrevet bok om utviklingen av Attac og tanken bak bevegelsen. Bevegelsen Attac har vokst seg svært stor på kort tid i Sverige. Bevegelsen står for mer rettferdig verdensøkonomi, og i Norge bli Attac offisielt stiftet i kveld.
Per Kollstad; Tar selvkritikk for Oslodominans, Nationen 31.05.01
Tar selvkritikk for Oslodominans Interimstyret i ATTAC tar selvkritikk for at arbeidet med å stifte ATTAC i stor grad har foregått i Oslo.
Aslak Bonde; Gamle travere eller bekymrede borgere, Aftenposten 31.05.01
I det politiske Norge er det imponerende å samle over 700 mennesker til et møte. Men hvem var de? Var det frustrerte venstreorienterte borgere som endelig har fått sin politiske bevegelse, eller var det representanter for ulike etablerte organisasjoner på venstresiden som kjempet om makten i den nye protestbevegelsen? Først når det blir mulig å svare på det spørsmålet, kan man si noe om viktigheten av ATTAC Norge. Ved første øyekast virket det som om gårsdagens stiftelsesmøte var en samling for kjente aktivister på venstresiden. Det har vært en kamp i ATTACs interimsstyre som aller mest har gjenspeilet den underliggende EU-kampen i det norske samfunnet. Det var også åpenbart at de forskjellige bevegelsene på venstresiden hadde mobilisert i går. De fremmøtte var minst like fortrolige med dagsordens- og vedtektsdebatter som deltagerne på et politisk landsmøte.
Attac stiftet uten EU-strid, Nettavisen 01.06.01
Det ble ingen EU-debatt på stiftelsesmøtet til Attac Norge/Noreg . Et overveldende flertall vedtok at organisasjonen ikke skal ta stilling til norsk medlemskap i EU. Mellom 500 og 600 interesserte var møtt fram i Folkets Hus for å velge et styre for organisasjonen, som skal romme globaliseringsmotstandere fra ytterste venstre til langt ut på høyre fløy. Til stede var professorer, partipolitikere, fagforeningsfolk, organisasjonsmennesker og uavhengige fra en rekke ulike miljøer. Debatten varte i nesten fem timer. En lang rekke engasjerte mennesker var på talerstolen før alle vedtak var gjort. Til avslutning reiste alle seg og applauderte kraftig for at den nye landsomfattende organisasjonen var etablert. Per Anders Johansen; Kaotisk fødsel for ATTAC Norge-Noreg, Aftenposten 01.06.01 Vedtektsdebatter, personstrid og kraftig politisk uenighet preget stiftelsen av ATTAC Norge i går. - Vi skal ta nattesøvnen fra dem som tror at markedsmakten er trygg, lovet Berge Furre. Over 700 mennesker møtte i går kveld frem i Folkets Hus i Oslo for å stifte ATTAC Norge. Men de eneste som fikk nattesøvnen ødelagt av ATTAC i går, var trolig deltagerne selv. Organisasjonsdiskusjon, vedtektsdebatter og kontingentkrangelfikk prege det meste av møtet. - Et historisk møte, mente ATTAC-aktivistene selv. Aslak Bonde; ATTAC ble stiftet - til slutt , Aftenposten 01.06.01 Rett før stiftelsesmøtet i ATTAC Norge skulle avsluttes, meldte et av medlemmene i interimsstyret seg ut av organisasjonen - i høylytt protest mot at organisasjonen ble smalere enn han håpet. Og VG spanderte å ta inn denne NTB-artikkelen om hendelsen. Det var vel ikke mer plass igjen i avisa med stoffet om finalen i "Big Brother". En trist verden... Leder i Attac, VG 01.06.01 Nina Drange ble valgt til leder i Attac Norge under stiftelsesmøtet i Oslo i går kveld. Halle Jørn Hansen ble 1. nestleder. |
